Gårdsanlegg beliggende innerst i Iddefjorden ved Enningdaleelven. Stedet har vært senter for tømmerhandel og tømmerfløtning fra senmiddelalderen. På gården er bevart et stabbur i 4 etager fra 1790. I det gamle hovedhuset fra 1854 er bevart hvelvet kjeller fra 1600-tallet. Her drev «Smålenenes praktiske jenteskole» i årene 1899 -1919. I 1940 etablerte Alette Golden en privat husmorskole i lokalene. Skolekjøkkenet fremstår slik det var på 1950-tallet. Gården er i privat eie, men åpnes for kulturarrangementer og omvisninger.
Fortsatt er Berby et kulturelt kraftfelt i Enningdalen. Brukskunstsentret Badstua holder til her, og de åpne Berby-dagene, med skuespill og andre aktiviteter, trekker et stort publikum.
For informasjon og omvisninger kontakt: Halden Turist telefon: +47 69190980
Innerst i Iddefjorden og lengst sør i Østfold, like ved svenskegrensen ligger Berby. Gården er omkranset av skogkledde åser, og noen hundre meter nedenfor husene skjærer Berbyvika seg inn.
Berby skiller seg på mange måter fra de øvrige herregårder i fylket. Den var den siste eiendommen som fikk setegårdsrettigheter. Det skjedde i 1639, altså selvsamme år som det ble satt en definitiv stopper for opprettelsen av nye setegårder. Det var lensherren selv, Gerlof Nettelhorst, som den gang eide Berby, og han førte den opp på listen over setegårder uten at det egentlig forelå noe kongelig bevillingsbrev.
Noe annet som er spesielt ved Berby er at den er en av de få smålenske setegårder som ikke skylder jorda sin opprinnelse, men skog, vann og fossefall – ressurser som eierne gjennom åra til fulle visste å utnytte.
En sentral rolle Berby har hatt en sentral rolle i Østfolds historie, både økonomisk og kulturelt. Skriftlige kilder nevner gården første gang i 1344, men den ble sannsynligvis ryddet langt tidligere. I middelalderen var Berby delt i to gårder.
Fra Berbyvika førte en gangsti sørover gjennom dalen, og mye av trafikken gikk via Berby gård. Utover i senmiddelalderen ankret hollandske og danske skuter inne i Berbyvika. Bøndene kom med sitt tømmer og fikk i bytte forskjellige nødvendige varer. Da vannsaga kom i bruk, fikk bøndene i Enningdalen mulighet til selv å foredle trelasten, hvilket ga større fortjeneste i handelen med de utenlandske kjøpmenn.
I 1628 satt en innflyttet holsteinsk adelsmann, Anders Blomme, som eier av Berby. Han gikk hardt ut mot bøndene i Enningdalen, og i et brev av 1631 klaget de over hans framferd. Det var Andes Blomme som solgte til lensherren, og han slo begge Berby-gårdene sammen.
Borgerlige eiere Gerlof Nettelhorst og hans arvinger eide Berby i mange år, men her som ellers når det gjaldt storgårder i distriktet, kom etter hvert de rike Fredrikshald-kjøpmenn inn i bildet. I 1780 kjøpte kanselliråd Truels Wiel Berby med en rekke verdifulle underliggende skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager, kvernhus og laksefiske.
I Truels Wiels eie hadde Berby en lysende periode. Han utvidet stadig godset ved kjøp av forskjellige eiendommer i Idd, han drev sagbruk, mølledrift og brennevinsbrenneri, og var generøs med hjelp og gaver i distriktet. Etter Truels Wiels død, ble Berby overtatt av hans eldste sønn, Johannes Arbo Wiel. Han overdro godset til sin sønn Truels Wiel d.y. i 1844.
Skolevirksomhet på Berby I 1891 ble Berby solgt til Jens M. Golden, og med ham begynte et nytt avsnitt av gårdens historie. Golden fortsatte driften av sagbruk og mølle, og ved siden av gårdsbruket drev han betydelig trelasthandel og granittindustri. Siden ble det anlagt et større gartneri.
I 1891 ble Smålenenes amts praktiske jenteskole stasjonert på gården, og en del år hadde også Statens havebruksskole for kvinner tilhold på Berby. Fra 1940 drev Alette Golden privat husmorsskole på gården. Skolen ble drevet videre av hennes niese, Ragna Hejer, inntil den ble lagt ned i 1953.
Bortsett fra kjellerne, er det nå få spor etter den gamle bebyggelsen. Likevel gir hovedbygningen og de andre husene, sammen med naturen, et bilde av gammel storhet. Det hviler en egenartet stemning over Berby, der den ligger fjernt fra de brede bygder i et tett og sluttet miljø mellom skogkledde koller.
Også krigsskueplass Berby har også ristet runer i vår krigshistorie. Under svenskenes angrep 1658-1660 gikk det hardt utover gården. Svenske tropper tok hovedkvarter på Berby. De slaktet ned buskapen og spiste opp all maten. Ved freden i Roskilde måtte som kjent Danmark-Norge avstå Bohuslän til Sverige. I 1661 troppet en grensekommisjon opp i Enningdalen, og den nye riksgrensen ble lagt omtrent en mil sør for Berby, ved bunnen av Kirkevannet. Dermed ble de store skogsbygdene som hadde levert tømmer til Berby, liggende i Sverige.
Den 12. september 1808 angrep svenske styrker på nærmere 1500 mann de norske forpoststillinger ved Berby. Etter at det en stund så stygt ut, klarte nordmennene å slå fienden tilbake og svenskene trakk seg ut av området med et tap på femti mann. På norsk side falt 23 mann og en del ble såret. Til minne om denne trefningen er det reist en bautastein ved Berby.
tekst: Frank Kiel Jacobsen
